MogOmona@monamoe.com
+47 932 36 482
Facebook

Blogginnlegg etter kategori

blank

Om Fred, Kjærlighet og godhet

Denne uka tuta jeg og Christina inn til hovedstaden i toyota’n (uten joik – for det er ikke alle som orker høre på den samme musikken om igjen og om igjen sånn som meg hihi;) Vi styra toyota’n mot Domkirka og en kveld med “en samtale om barmhjertighet” med blant annet Margreth Olin og Joralf Gjerstad. (Jeg blir altså så innmari inspirert av mennesker som virkelig lever ut sitt fulle potensial!) Dette ble en sterk opplevelse og jeg ble så fantastisk inspirert og glad og varm og full av håp, så da tenkte jeg at jeg så gjerne ville fortelle deg om det hvis du har lyst til å høre;)

Fotografen i meg kjente meg så godt igjen i Olin’s beskrivelse av å hele livet ha vært så opptatt av å sette søkelyset på lidelsen i verden (en viktig oppgave!) men at hun var så uttmattet av å fokusere på all lidelsen og ønsket å fokusere på det gode, og at hun derfor kontaktet Joralf Gjerstad for å lage en film om den gode kraften. Det er liksom litt sånn min fotoverden er også, jeg drømte jo alltid om å reise ut til all verdens kriser og dokumentere urettferdighet og kriser for å kaste lys på dette slik at vi kan gjøre noe med det. Men på et eller annet punkt kom jeg til den konklusjon at jeg måtte jobbe med det gode, med kjærligheten og spre den og at det kan være et like godt middel i å bekjempe lidelse.

Sykepleieren i meg elsket at kirken denne kvelden hedret den helbredende kraft som ligger i menneskemøter, i det Å SE – virkelig se, bry seg om og ønske godt for et annet menneske. Da biskop Per Arne Dahl mot slutten med nesten sjelvende stemme ba om unnskyldning på veiene av kirken for at de har forsømt sin helbredende rolle og takket Joralf Gjerstad for hans innsats, ble det sterkt for meg. For hva hjelper det med store fine ord og den rette tro om man ikke er et godt medmenneske og gir av seg selv til dem man møter. Fra et salmeværs som Joralf Gjerstad kan utenat:

Gi din Gud ditt hjerte hen, gi din ringe neste.
Gi din uvenn og din venn, gi dem alt ditt beste.
Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste.
Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste.

 

Det er nettopp denne mangelen på fokus på menneskemøtet, og den helbredene kraft som kan ligge i det, som gjør at jeg valgte å ikke jobbe som sykepleier. Jeg blir så innmari fortvila inni meg når man virkelig ønsker å bry seg, og SE HELE MENNESKET (som vi lærte på skolen) men raskt blir inndoktrinert i et system hvor det å sette seg ned å holde noen i hånda eller lytte er nedprioritert til noe man ikke har tid til, som man attpå til kan miste jobben om man gjør for mye av – Fru Hansen har jo tross alt bare krav på 5 minutters hjelp til å varme mat, hva hjelper det da å komme tilbake til arbeidgiveren din å forklare at hun hadde angst og trengte en hånd å holde i? Alle som jobber i helsevesenet vet jo at løsningen på det er å gi en sobril for så å haste videre. Det er vondt. Vi må gjenninnføre troen på den helbredende kraften som ligger i menneskemøter, godhet og medmennesklighet! Og da jeg satt der i domkirka i å hørte på tanker rundt dette denne kvelden, vet du, da ante jeg liksom litt håp!!!

Hvis vi innfører en tanke om at det å være gode medmennesker for hverandre, som respekterer og ønsker godt for alt liv, som det viktigste vi gjør både på jobb og i livet ellers. Hvis dette kan komme foran effektivitet og produktet og å være mest vellyket og flink, hvis vi kan verdsette denne egenskapen på samme måte som vi gjør prestasjoner av alle slag, ja da tror jeg vi er på god vei til å helbrede både vår egen og andres lidelse! Det er faktisk så enkelt som at vi ikke må dømme hverandre, vi må ha omsorg og kjærlighet for hverandre – vi må tørre å bare ville godt!

Jeg tror nemlig på Fred på jorda. Jeg veit, det er et barnslig ønske ikke sant?, nesten så jeg ikke tør å si det høyt;) Men siden jeg nå er et inspirert modus så sier jeg det allikevel: Jeg tror på FRED. Jeg tror på det gode. Jeg tror på mennesket og på den gode kraften i alt – Gud. Det var dette som var så godt for meg denne kvelden i Domkirka, at det ble satt ord på slike ønsker, uten at noen sa ‘noe så dumt, fred på jorda er jo ikke mulig!’ – jeg følte at vi var en hel kirke som satt der – inspirert av disse menneskene og drømte om en bedre verden om Fred og godhet, og det var så sterkt at jeg virkelig tror vi klarer det! Jeg tror enda mer på det gode! Tusen tusen takk!

Phu, dette ble et litt rotete skrevet hjertesukk fra meg, men om du har lest helt hit så kjenner du deg kanskje igjen;) Så får vi stå på og la oss inspirere til godhet, kjærlighet og fred! Ikke være så redd for å snakke om så store ord – og ikke være redd for å si at dette faktisk er det eneste målet jeg har her i livet! Det har jaffal jeg bestemt meg for hihi;)

Ha en hærlig dag!

klem
mona

 

 

4 Responses to Om Fred, Kjærlighet og godhet

  1. Mari 21.01.2016 at 21:49 #

    Nydelig skrevet Mona:-)

    • mona 22.01.2016 at 07:44 #

      Tusen takk Mari♥

  2. Angel 21.01.2016 at 23:00 #

    Gode og modige Mona c”,)

    • mona 22.01.2016 at 07:46 #

      ♥ tusen takk ♥

Leave a Reply