MogOmona@monamoe.com
+47 932 36 482
Facebook

Blogginnlegg etter kategori

blank

Den store stygge ulven

Jeg vet ikke om du, som jeg har fått med deg vårt lands rovdyrspolitikk. Altså, jeg er ingen politiker, og også skal jeg innrømme at jeg er ganske redd for å uttale meg om politiske saker i Norge av det jeg oppfatter som et land med ganske så streng sensur, på den måten at du skal være “politisk korrekt” til enhver tid og ikke si noe utenfor allfar vei. Du blir fort sagt i mot på en måte som ikke akkurat oppfordrer til konstruktiv debatt, men lissom får passet litt påskrevet. (Kan godt hende det bare er jeg som føler det sånn åsså..men nå har jeg iallefall bestemt meg for å drite i det og skrive helt ærlige saker fra mitt hjerte her på bloggen min, så får man velge å lese det eller ei;)

Dagens lille hjertesukk fra meg gjelder det regjeringens vedtak om å drepe 47 av norges ulvebestand på 68 ulver, jeg vet ikke, ikke er jeg sauebonde og ikke er jeg politiker, men dette skjærer i hjertet mitt altså. Hvordan har vi kommet dit at vi aksepterer dette? Ulven er et rovdyr og jeg lurer på om vi, som rovdyr selv, ser på ulven som en konkurrent heller enn en ressurs. Jeg tror nok også at vi er ganske så redde for ulven av helt andre grunner enn at den tar 2% av de sauene våre som blir borte/dør på beite (ja jeg hørte det på radion, det er kun så lite som taes av ulv de resterende sauene som dør på beite dør antagelig av helt andre årsaker..) men ulvejakt har vel lange tradisjoner i oss tenker jeg. Jeg lurer på om ikke den gode gamle overtroen rundt ulv sitter littegranne gjemt inne i genene våre. (Jeg møtte foressten en mann på bryllup i helgen som jobbet med å forske på dette med gener, han fortalte meg at det er bevist at måten våre forfedre tenkete/følte osv. faktisk ligger lagret i genene våre!) så kan det kanskje være sånn da, at vi nå har satt igang en heksejakt på ulven utrfa våre gammel overtro gjemt i oss om at ulven er en trollmann, en djevel, den onde?

Sånn jeg tenker så må det jo være sånn her: Ulven er like nødvendig for vår jord som vi menneskene er det, den har like mye livets rett som oss. Ulven er skapt her sammen med oss i en verden som er satt sammen i perfekt ballanse mellom rovdyr og byttedyr, liv og død. men nå tror jeg vi mennesker har kommet litt ut av ballanse. Vi hamstrer kjøtt og dreper for å legge kjøtt på lager, eller kaste det om det blir for mye. Vi er villig til å ofre naturens ballanse for å fråtse og la grådighetskulturen vår blomstre. Vi går ikke av veien for å drepe vår venn ulven på veien. Jeg lurer litt på jeg om der er vi som har blitt varulver (eller zombier) som går hensynsløst frem og dreper alt som kommer i vår vei. Det føles lissom litt som om vi går med øynene lukket og bare utrydder alt vi ikke liker. Jeg tror det er på tide vi åpner øynene litt (ja kanskje det holder med å gløtte bare littegranne i begynnelsen, så vi ikke får helt sjokk;) Jeg tror vi må åpne øynene og se på hva det er vi elsker. Virkelig se. Er det penger, makt og materielle goder som gjør oss glade og gir oss kjærlighet og liv? (kjærlighet er forresten det samme som lykke tror jeg, som vi driver å jager etter;) Er det sånn da at vi virkelig føler kjærlighet og tilhørighet i verden ved å se alt som en trussel og ved å drepe hverandre? (i dette tilfelle vår bror ulven) Eller er det kanksje sånn at vår sårt etterlengtede lykke og kjærlighet ligger i det å leve sammen i respekt og kjærlighet her på jorden? Vi er født med vår frie vilje, å blindt følge den “syke” flokkens avgjørelser er ikke fri vilje. Det har ingenting å gjøre med frihet – og heller ikke kjærlighet) Jeg tror det er på tide vi våger å gløtte på øynene alle sammen, bruke våre frie vilje til å sette kjærlighet først! Til å våge å stå for verdier som kjærlighet og respekt for moder jord og alle våre søsken. Ulven er fri. Den lever på jorda med samme rett som alle andre, den elsker jorda den går på, den liker å puste inn frisk luft og vandre fritt tundt i skogene, som antagelig vi også gjorde en gang i tiden (kanskje liggger også dette latent i genene våre, ja kanskje det er sånn at vi egentlig er litt sjalu på ulvens frihet og ubetingede kjærlighet til jorda;) Hihi, det hadde jeg ikke tenkt på før gitt;) . Hvilken rett har vi til å tvinge den til å leve i territorier bestemt for den? til å drepe/kue og utrydde? Skaper dette kjærlighet, respekt og liv da tro?

Jeg hadde en sånn innmari sterk drøm en gang for mange år siden om hvordan vi skulle lage fred på jorda, den var uhyre enkel : vi skulle bare slutte å drepe i grådighetens navn. Skulle vi drepe skulle det være i kjærlighet. På den måten, sa drømmen, blir det fred på jorda over natta. Jeg tror det sant skjønner dere. Det er derfor jeg tar imot rare blikk og skarpe komentarer hver gang jeg forklarer at jeg ikke spiser kjøtt (men kan spise vilt en gang i mellom), det er derfor jeg fanger myggen inni hånda og slipper den ut istedet for å drepe den… og kanskje tar jeg feil, men jeg synes det føles så godt å tro på at det er så enkelt at om vi velger kjærlighet fremfor grådighet så finner vi lykken og veien til fred.

Herregud, der hadde dagens artikkel som jeg leste om å redusere ulvebestanden vår satt meg igang med å bable om kjærlighet, frihet og verdensfreden gitt-hihihi – Du får ta det som det det er, kun tanker fra meg som jeg kaster ut, men om det skulle inspirere deg så håper jeg du får en skikkelig fin dag fylt med ekte frihet, kjærlighet og liv:)

La vår bror ulven leve!

Masse gode klemmer fra meg.

til-bloggpost

No comments yet.

Leave a Reply